543.310 Tapetsering. Utførelse Foto: SINTEF Byggforsk Denne anvisningen omhandler tapetsering av innvendige vegger, inkludert oppsetting av veggvinyl i våtrom. Den tar for seg opplimingsteknikker og limtyper for aktuelle tapettyper. Tapettyper og tapetegenskaper er behandlet i Byggdetaljer 573.271. Hvis produsenten har egen monteringsanvisning for sitt produkt, skal denne følges.
701.401 Muggsopp i bygninger. Forekomst og konsekvenser for inneklimaet Utgitt i samarbeid med Mycoteam as Dette bladet omhandler muggsopp i bygningskonstruksjoner. Bladet forklarer de viktigste forutsetningene for muggsoppvekst og hva muggsoppvekst innendørs kan bety for inneklimaet. Bladet orienterer også om prøvetaking for mikrobiologiske analyser og om fuktmålinger, samt gir eksempler på utsatte bygningskonstruksjoner og utbedring av skader. Bladet omhandler ikke soppangrep på konstruksjoner utendørs. Råte- og fargeskadesopper er behandlet i Byggforvaltning 720.082.
474.531 Fuktmåling i bygninger. Instrumenter og metoder Denne anvisningen behandler måling av fukt i bygninger. Anvisningen beskriver aktuelle instrumenttyper og metoder for å kartlegge eller måle fukt i materialer og konstruksjoner. Anvisningen angir ikke detaljerte krav til fuktinnhold. En innføring i teorigrunnlaget for fukt i bygninger er gitt i Byggdetaljer 421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag. Byggdetaljer 474.533 Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak omhandler tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner. En mer omfattende behandling av fuktteori og -måling er gitt i håndboka Fukt i bygninger [751]. Anvisningen henvender seg til de som utfører fuktmålinger i bygninger og til bestillere og mottagere av fuktundersøkelser.
700.117 Undersøkelse av fuktskader i bygninger Dette bladet viser hvordan fuktrelaterte skader kan undersøkes. Måling av fukttilstanden i bygningsmaterialer og konstruksjoner er behandlet i Byggdetaljer 474.531. Utbedring av fuktskader er behandlet i andre blad i Byggforvaltning.
720.085 Ekte hussopp. Bekjempelse og utbedring av skader Dette bladet inneholder retningslinjer for bekjempelse av ekte hussopp i bygninger. Bladet beskriver rutiner for kartlegging, planlegging av tiltak og utbedringsmetoder.
543.204 Montering av gips-, spon- og trefiberplater på vegger og i himlinger Denne anvisningen beskriver montering av bygningsplater av gips, spon eller trefiber på vegger og i himling i tørre rom. Spesialformater og platetyper med spesiell overflate/struktur, samt platetyper beregnet for egne monteringssystemer, monteres i henhold til produsentenes produktbrosjyrer og tekniske godkjenninger.
770.006 Eldre byggevarer. Trelast, trevarer, kledningsplater, rullprodukter og belegg Denne anvisningen gir oversikt over trelast, trevarer, kledningsplater, rullprodukter og belegg som ble brukt i Norge i tiden fram til 1960-årene. Anvisningen opplyser om produktene ble produsert i Norge eller om de ble importert, når de kom på markedet, vanlige dimensjoner og kvaliteter, samt bruksområder. Innredninger er behandlet rent summarisk. Produktbetegnelsene i anvisningen er mest mulig generelle. Handels- og firmanavn benyttes der det har spesiell interesse eller er nødvendig for å skille produktene. Anvisningen vil være nyttig for de som arbeider med vedlikehold, utbedring eller ombygging av eldre bygninger. Utfyllende litteratur er oppgitt i [931]–[939].
700.320 Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler Denne anvisningen gir forslag til intervaller for vedlikehold og utskifting av materialer, komponenter og bygningsdeler. Den beskriver også aktuelle tiltak og henviser til mer utfyllende anvisninger i Byggforskserien. Data om vedlikehold og levetider kan brukes som underlag ved vedlikeholdsplanlegging og beregning av års- og livssykluskostnader.
740.111 Kondens på kalde overflater. Årsaker og tiltak Dette bladet beskriver årsaker til, mulige konsekvenser av og tiltak mot kondens på kalde overflater i bygninger. Det vises eksempler på kondens ved kuldebroer, på vinduer, i utsatte rom og andre problemområder. Kondens og fuktskader inne i lukkede konstruksjoner som yttervegger og tak er behandlet i Byggforvaltning gruppe 723 om yttervegger og gruppe 725 om tak. En innføring i teorigrunnlaget for fukt i bygninger er gitt i Byggdetaljer 421.132. En mer omfattende behandling av fuktteori, kondens og skader er gitt i [921].
700.119 Fukt i bygninger. Uttørking Dette bladet omtaler uttørking av fuktige, men ikke skadde materialer og konstruksjoner i eksisterende bygninger. Bladet redegjør for forarbeid, tørkemetoder og uttørkingstid for ulike materialer. Uttørking er aktuelt ved oppfukting som er forårsaket av større lekkasjer, oversvømmelser eller flom. Uttørking av byggfukt i nybygg er behandlet i Byggdetaljer 474.533, mens Byggforvaltning 700.115 redegjør generelt for tiltak og utbedring etter lekkasjer og oversvømmelser. Undersøkelse av fuktskader er behandlet i Byggforvaltning 700.117, og måling av fukt i Byggdetaljer 474.531.
474.511 Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter Dette bladet inneholder kontrollpunkter med spesiell fokus på fuktsikring i prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan være bilag til kontrollplan, eller tjene som sjekklister i byggesaken, se pkt. 2. Målgruppe er prosjekterende (arkitekter og byggetekniske rådgivere), utførende og ansvarlig kontrollerende. Hensikten er å skjerpe bevisstheten om at fuktproblematikk er en av de viktigste utfordringene i byggebransjen, og at det lønner seg økonomisk å ta fukt på alvor.
700.115 Vannskader i bygninger. Tiltak og utbedring Denne anvisningen omhandler tiltak for å redusere skadeomfanget og hindre følgeskader og inneklimaproblemer etter vannskader i bygninger. Byggforvaltning 700.117 Undersøkelse av fuktskader i bygninger behandler vann- og fuktskader som skyldes andre forhold. Uttørking av fukt i materialer og konstruksjoner er behandlet i Byggforvaltning 700.119 Fukt i bygninger. Uttørking.
571.046 Sponplater. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver sponplater framstilt med polymere bindemidler (harpikser), brukt som innvendig kledning, taktro og gulvplater. Sponplater framstilt med mineralske bindemidler (gips og sement) er vesentlig forskjellige fra plater med polymere bindemidler og omtales ikke i denne anvisningen. Anvisningen omtaler platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskapene og krav til dokumentasjon.
571.047 Gipsplater. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver gipsplater til bygningskonstruksjoner. Anvisningen omtaler gipsplater uten fiberarmering, gipsplater med fibermatteforsterket overflate og gipsplater der fibrene er fordelt i kjernen. Anvisningen gir oversikt over platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskapene og krav til dokumentasjon.
571.048 Trefiberplater. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver bygningsplater av trefiber. Anvisningen omtaler platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskaper og krav til dokumentasjon.
571.049 Kryssfinerplater. Typer og egenskaper Denne anvisningen tar for seg kryssfinerplater til bruk i bygninger. Anvisningen omtaler platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskapene og krav til dokumentasjon.
571.050 OSB-plater. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver OSB-plater til bruk i bygningskonstruksjoner. OSB er forkortelse for Oriented Strand Board. Anvisningen omtaler platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskapene og krav til dokumentasjon.
421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag Dette bladet gir en innføring i teorigrunnlaget vedrørende fukt i luft og materialer i bygninger. Det redegjør for bruk av luftfuktighetsdiagram og beregninger som kan være aktuelle ved vurdering av fare for fuktskader. Bladet behandler også diagrammer med fukttekniske data for opptak og innhold av fukt i luft og materialer. Transport av vann i væskefase er ikke behandlet. For mer detaljert teori og beregninger, se [821].
421.522 Emisjoner fra byggevarer. Anbefalte grenseverdier Denne anvisningen omhandler anbefalte grenseverdier for emisjoner av kjemiske forbindelser til inneluft fra nye byggematerialer. Byggdetaljer 421.523 Emisjoner fra byggevarer. Måling i laboratorium og resultater gir en nærmere beskrivelse av typer og mengder emisjoner fra ulike materialgrupper, og omtaler målemetoder. Emisjoner fra innredninger og møbler kan også ha en betydelig påvirkning på inneluft. Det er ikke behandlet i denne avisningen.
470.112 Miljøriktig valg av produkter. ECOproductmetoden ECOproduct er en metode laget for å foreta miljøriktige produktvalg i et byggeprosjekt. Denne anvisningen beskriver hvordan man benytter metoden. Informasjon fra miljødeklarasjon (Environmental Product Declarations – EPD) for et produkt må ligge til grunn for å nyttiggjøre seg metoden. Anvisningen retter seg mot alle aktører i bygg- og anleggsbransjen. Den forutsetter generell kjennskap til miljødeklarasjoner, se Byggdetaljer 470.103 Miljødeklarasjoner av byggevarer.
524.213 Innervegger med trestendere Denne anvisningen viser egenskaper for og utførelse av innvendige veggkonstruksjoner med stendere av tre. Utførelse av doble veggkonstruksjoner mellom boliger o.l. er vist i Byggdetaljer 524.305 Skillevegg mellom rekkehusboliger. Utførelse av vegger i våtrom er vist i Byggdetaljer 543.505 Våtromsvegger med overflate av vinyl, baderomspanel eller maling og Byggdetaljer 543.506 Våtromsvegger med fliskledning.
524.233 Innervegger med stålstendere Denne anvisningen viser utførelse av innvendige, ikke-bærende skilleveggkonstruksjoner med stendere av tynnplateprofiler i stål. Slike vegger blir særlig brukt i kontor- og næringslokaler og i fleretasjes boligbygninger. Veggene er særlig egnet der det er krav om bruk av ubrennbare materialer. Lydisolerende egenskaper er også omtalt, men er mer omfattende behandlet i Byggdetaljer 524.325 Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger og 524.331 Lydisolering i kontorlokaler.
570.111 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved bruk av bygningsmaterialer Dette bladet inneholder anvisninger for tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved håndtering og bruk av bygningsmaterialer og stoffer i byggeperioden. Bladet beskriver krav og anbefalinger, samt personlig verneutstyr. I tillegg beskrives HMS-hensyn ved aktuelle bygningsmaterialer. Bladet tar ikke for seg ergonomi eller støt-/falltilfeller, og utstyr som hjelm, vernesko og fysiske sikringstiltak er ikke omtalt.
727.121 Fukt i kjellere. Årsaker og utbedring Dette bladet behandler skader knyttet til fukt i kjellere og beskriver hvordan de kan kartlegges og utbedres. Vannskader på grunn av flom, tilbakeslag i avløp, rørbrudd og lekkasjer fra installasjoner er behandlet i Byggforvaltning 700.115.
740.112 Heksesot. Årsaker, påvisning og tiltak Denne anvisningen omhandler en type sverteskade som kalles heksesot. Heksesot er en form for misfarging som kan oppstå i nye og nyoppussede boliger. Sverteskadene oppstår ved at sotpartikler og avdampingsprodukter fester seg på overflater innvendig i boligen. Misfargingen er ofte klebrig og vanskelig å fjerne ved vasking. Heksesot oppstår gjerne i vinterhalvåret, og kan ved gitte betingelser komme til syne svært brått. Heksesot kan lett forveksles med termisk sverting eller støvkondensering. Derfor gir anvisningen også grunnlag for å kunne skille mellom heksesot og andre sverteskader.
571.508 Keramiske fliser. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver de viktigste egenskapene ved forskjellige typer keramiske fliser. Mosaikk og glassfliser omtales også.
573.271 Tapeter. Typer og egenskaper Denne anvisningen inneholder oversikt over aktuelle tapettyper, anbefalte bruksområder og egenskaper. Anvisningen gir også oversikt over symboler for egenskaper som tapetrullene merkes med. Oppsetting av tapeter beskrives i Byggdetaljer 543.310.
573.114 Lim, fugemasser og fugeprofiler til keramiske fliser Denne anvisningen beskriver lim for festing av fliser, mosaikk og naturstein, samt tilhørende fugemasser. Anvisningen tar for seg viktige material- og bruksegenskaper. Den beskriver også forhold ved utførelsen av betydning for sluttresultatet. Fugeprofiler brukt i kombinasjon med fugemasser er også omtalt. Elastiske fugemasser for bruk i bevegelsesfuger og for å tette overganger mellom materialer og skjøter som overganger mellom golv og vegg, er beskrevet i Byggdetaljer 573.104 Fugemasser. Egenskaper og materialvalg.
520.406 Fugetetting med elastisk fugemasse Dette bladet beskriver tetting av fuger med elastisk fugemasse. Bladet beskriver overordnede hensyn, materialer og utstyr, fugegeometri og utførelse. Dessuten beskriver bladet spesielle fuger som lydfuger, brannfuger, tosidige fuger, bevegelsesfuger i fliskledning, samt helse, miljø- og sikkerhetsaspekter. Elastiske fugemasser er behandlet i Byggdetaljer 573.104. Fuger i fasader av betongelementer er omhandlet i Byggdetaljer 523.621.
573.104 Fugemasser. Egenskaper og materialvalg Dette bladet beskriver typer og egenskaper for de mest alminnelige fugemassene som er tilgjengelige i dag. I tillegg beskriver bladet forutsetninger for valg og bruk av fugemasser. Utførelse av fugearbeid er behandlet i Byggdetaljer 520.406.
727.113 Ombygging og innredning av kjeller til boligrom Denne anvisningen behandler ombygging av kjeller til boligrom i egen bolig, det vil si bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel. Anvisningen gir oversikt over krav til ytterkonstruksjoner, inneklima, romhøyde og dagslys, og hva de kan bety for muligheten til å bygge om. Videre viser den fuktsikker oppbygning av gulv, vegger og overganger. Løsningene er også aktuelle ved forbedring av boder og andre kjellerrom. Etablering av ny, selvstendig boenhet er omtalt i Byggforvaltning 700.610 Bygningslovgivningen ved etablering av selvstendig boenhet i eksisterende boligbygning. Bygging av bad i kjeller er beskrevet i Byggdetaljer 527.204 Bad og andre våtrom.
740.215 Skader på innvendig flisbelegg. Årsaker og utbedring Dette bladet behandler skader på innvendige fliskledninger og belegg. Bladet gir eksempler på de vanligste skadetypene og beskriver skadeårsaker og utbedringsmåter. Fliskledninger og belegg er ikke vanntette. Bladet omhandler imidlertid ikke forhold som har med konstruksjonens vanntetthet å gjøre. Her viser vi til Byggebransjens våtromsnorm. Skader forårsaket av alkali-kiselreaksjoner i betong eller flis er beskrevet i Byggforvaltning 720.063.
543.301 Keramiske fliser på innvendige vegger. Materialer, planlegging og underlag Denne anvisningen beskriver keramiske fliser brukt som kledning på innvendige vegger, søyler o.l. Anvisningen omhandler materialer, planlegging og krav til underlaget. Den viser også detaljer for innfesting og tilpasninger, samt gir råd om renhold og vedlikehold.
740.218 Renhold av inventar- og innredningsoverflater. Midler og metoder Dette bladet omhandler renhold av inventar- og innredningsoverflater i boliger, barnehager, skoler, idrettshaller, kontorer, butikker, helseinstitusjoner og bygninger med tilsvarende renholdsbehov. Bladet redegjør for aktuelle midler, utstyr, metoder og frekvenser for renhold og lettere vedlikehold. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkravene. Renhold av golv er behandlet i Byggforvaltning 741.203 og 741.204.
740.215 Skader på innvendige flislagte gulv. Årsaker og utbedring Denne anvisningen gir råd om hvordan man kan observere, kartlegge og utbedre typiske skader på innvendige flisgulv i tørre rom. Vanlige skadeårsaker og tiltak blir nærmere beskrevet for: – manglende vedheft mellom flis og underlag – bevegelser i underlaget – nedbøyning i underlaget – utfordringer med underlag av hulldekkeelementer – belastning ved bruk – bevegelsesfuger Eksemplene i anvisningen viser skader på gulv med keramiske fliser, men problemstillingen kan være den samme for andre produkttyper som naturstein.
474.511 Fuktsikkerhet. Viktige kontrollpunkter ved prosjektering og utførelse Denne anvisningen gir en oversikt over viktige kontrollpunkter for fuktsikkerhet under prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan innarbeides som del av en fuktkontrollplan eller tjene som sjekklister i byggesaken. Anvisningen kan være et hjelpemiddel for å hindre byggskader, ivareta helse og oppfylle minimumskravene til fuktsikring av bygninger i gjeldende byggteknisk forskrift. Målgruppa er tiltakshavere, prosjekterende, utførende og ansvarlig kontrollerende. Om værbeskyttelse under bygging, se Byggdetaljer 503.415.